Hvat er dysleksi?

Dysleksi, eisini kallað orðblindi, er serstakir innlæringartrupulleikar, sum gera tað trupult at læra at knýta saman bókstav og ljóð. Harvið gerst lesi- og skrivimenningin ofta tyngri og drúgvari. Hetta kann vísa seg við:  

• at tað er torført at lesa og stava nýggj og ókend orð 
• at lesingin gongur seint og er óneyv við feilum 
• at tað er torført at stava  

Afturat kjarnutrupulleikanum við at læra at lesa og stava, fylgja ofta aðrir trupulleikar við. Hesir kunnu t.d. vera: 

• at orða seg skrivliga og/ella munnliga  
• eitt minni orðafeingi 
• at skilja og minnast tekst 

Hesir serligu lesi- og skrivitrupulleikarnir eru íbornir og kanningar vísa, at teir kunnu vera arvaligir – tvs. at tú kanst arva eina størri risiko fyri at útvikla dysleksi.  

Dysleksi er ikki treytað av intelligensi ella generellum læringarevnum.

Altjóða definitión av dysleksi: 

“Dysleksi er en specifik indlæringsvanskelighed, som har et neurobiologisk grundlag. Dysleksi består i vanskeligheder ved at tilegne sig sikker og flydende ordafkodning, stavefærdighed og færdighed i at udnytte skriftens alfabetiske princip (lydprincip). Disse vanskeligheder skyldes typisk problemer med opfattelse af og hukommelse for sproglyde, som normalt ikke kan forklares af andre kognitive vanskeligheder eller mangelfuld undervisning. 

Dysleksi kan føre til vanskeligheder med læseforståelse og mindre læseerfaring, som kan begrænse tilegnelsen af ordforråd og baggrundsviden.”  

The International Dyslexia Association (IDA)

Umleið 5-7% av fólkinum hava dysleksi, og er tað ógvuliga ymiskt, hvussu dyslektisku trupulleikarnir vísa seg hjá tí einstaka. Summi hava torførari við at stava enn at lesa, meðan tað kann vera øvugt hjá øðrum. Eisini er tað sera ymiskt, hvussu umfatandi trupulleikarnir eru, umframt at krøvini til lesingina og skrivingina broytast gjøgnum lívið – frá barni til ungdóm og til vaksnan aldur.

Tær lesi- og skriviavbjóðingar, sum ein persónur við dysleksi hevði sum barn, eru ikki neyðturviliga somu avbjóðingar, sum viðkomandi hevur sum vaksin:

• Barnið við dysleksi kann hava trupult við at læra at lesa. Sum vaksin lesandi kann ein hava lært at lesa, men lesur ofta seint.
• Barnið við dysleksi hevur tað vanliga trupult við at stava og stavar ofta illa. Sum vaksin lesandi hevur viðkomandi møguliga bert trupult við  at stava ókend orð, fremmandaorð og orðaendingar.
• Barnið við dysleksi hevur vanliga trupult við at skriva. Sum vaksin lesandi hevur viðkomandi møguliga serliga trupulleikar við at seta saman setningar, at byggja upp brot og heilar tekstir.